typeracer

Jeg hadde inntrykk av å være forlatt av alle når hele byen reiste seg og dro til sommeren. Jeg var redd for å være alene, og for tre dager jeg streifet motfallen gjennom byen, ute av stand til å forstå hva som skjedde med meg. Enten jeg gikk til Nevsky Avenue, til parken, eller vandret langs voll, jeg aldri kom over personer jeg var vant til å møte på enkelte steder til bestemte tider hele året. De gjorde selvsagt ikke kjenner meg, men jeg kjente dem bra.