typeracer

Det som skremte ham, var hvor mye av livet sitt han hadde levd uten å vite hvem han var, eller hva han holdt på med. Det fikk ham til å kjenne en indre skjelving, og han klarte ikke engang helt å finne ordene - for sin egen del - til å beskrive akkurat hva det var han følte. Men det føltes som om han hadde levd livet sitt på en måte som ikke var kjent for ham. Dette betydde at det hadde vært en stor blindflekk rett for øynene på ham. Det betydde at han ikke skjønte, i det hele tatt, hvordan andre hadde oppfattet ham. Og det betydde at han ikke visste hvordan han skulle oppfatte seg selv.